Enkelte dager lurer jeg på hvor er jeg og hvor skal jeg. Hva har jeg egentlig gjort av betydning.
Har de valgene jeg har tatt vært rett. Jeg lurer ofte på hvorfor det å være frisør betydde alt i verden for meg ene dagen for så plutselig og ikke gi meg en dritt. Jeg tok et valg om å slutte i jobben min som frisør. Jeg begynnte på skole og tok for meg en annen lidenskap jeg hadde for å gjøre den om til et levebrød. Selv om jeg visste at veien inn var lang, trang og humpete har jeg ikke angret et sekund. Jeg er 110% sikker på hva jeg vil i framtiden. Kanskje enda sikkrere enn jeg noen gang var med frisøryrket.
Jeg har lært at så lenge de du har rundt deg har tro på deg, støtter deg og setter pris på den jobben du gjør kan du nå hvordan som helst mål du setter deg.
Selv om man gjør verdens beste jobb forsvinner selvtillitten fort om ikke de rundt verken ser det eller setter pris på det.
Ikke noen eller noe i hele verden skal noen gang få ta fra meg min selvtillitt. Jeg vet at jeg er god i det jeg gjør. Jeg vet at jeg fortjener den lønna jeg får. Jeg vet at jeg gjør jobben min og at jeg gjør den på aller beste måte.
Så tusen takk til min tidligere faste kunde Silje som tagget meg på facebook med et ønske om at jeg kunne klippe henne etter et heller misslykket frisørbesøk idag.
Og tusen takk til Tarjei, en annen kunde som også savnet meg og hadde måttet gå til en annen frisør, og sendte mms og sommerhilsen.
Nå husker jeg plutselig hva som gjorde at jeg virkelige brennte for frisøryrket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar